Pixelpoeten
fotografi

194

Storytelling

I Trandumskogen oppdaget man i juni 1945 en av de første tyske massegravene i Norge. I denne skogen ble i alt 173 nordmenn, 6 briter og 15 russere henrettet.

For å ikke vekke mistanke når de transporterte fanger inn i skogen, anla tyskerne en øvingsskytebane for tanks i skogen. De få naboene ble vant til å høre skudd både natt og dag, så området egnet seg godt til henrettelser.

Tomhylsene ble fjernet og torva lagt tilbake, men det var skuddmerker på trærne. Ulesket kalk ble brukt for at likene raskere skulle gå i oppløsning, men det gjorde samtidig jordsmonnet lite egnet for trær og andre vekster – ingenting ville gro på gravene. Døde trær satte politiet på sporet etter gravene.

Obduksjonen viste at flere hadde sand og grus i lungene og må ha vært i live da gravene ble fylt igjen.

I denne serien forsøker jeg å beskrive et sted der det stygge møter det vakre. Naturen som ble brukt for å skjule ondskapen som ble utført. Stedet der hardt møter mykt og død møter liv. Skogen der disse mennene ble fraktet inn grytidlig om morgenen. Skogen der de trakk pusten for aller siste gang. Hørte de fuglesangen og suset av vinden i trærne? Så de solen gjennom tretoppene. Der stode de – plassert på kanten av ferdig oppgravede graver. Følte de den myke mosen under føttene? Dette er skogen der de hørte det øredøvende smellet før alt stilnet.

 

Relatert prosjekt